"The greatest essay of all time"
Postmodernismen
I boken Kontakt står det noe om postmodernismen. «I postmodernistiske tekster ligger det en tanke om at alt nytt allerede har blitt gjort» (Grundvig et al., 2022). Jeg merker at jeg også ofte tenker sånn hver gang jeg skal skrive en tekst. Enten det eller at det føles helt meningsløst. Hvem bryr seg om hva budskapet er i et dikt? Noen dikt er så korte at all diskusjon om budskapet er meningsløst. Hvis du putter seks eller sju tilfeldige ord etter hverandre mange nok ganger vil du etter hvert få noe som andre kan tro har et budskap, men det har ikke det. Det ligner litt på kunstig intelligens også. Hvis en maskin skriver noe, er det heller ikke noe ekte budskap bak det. Selv om en idiot kan oppfatte et budskap i noe sånt betyr ikke at det finnes. Det er som en blind og halvdøv mann som står helt alene på gaten og lytter nøye til trafikken fordi han tror det er noen som snakker til han.
Det står også noe om å ha en ironisk distanse til alvorlige ting. Dette kjenner jeg meg også igjen i. Jeg bryr meg ikke om det er alvorlig krig eller alvorlig global oppvarming eller noe. Dette er kanskje bare på grunn av en mangel av empati på min side, og ikke fordi jeg er så postmodern, fordi jeg ville i motsetning brydd meg hvis noen for eksempel alvorlig stjal noe som var mitt. Altså hvis noen gjorde noe som direkte og umiddelbart påvirket meg ville jeg brydd meg.
Jeg syns postmodernistisk kunst er stygg. Bildene i boken og andre bilder jeg har sett som skal være postmoderne burde alle være enige om at de bare er stygge. De ser ofte ut som sånne kruseduller folk med kraftig demens lager. Tanken er liksom at alt kan være kunst, men det er bare dumt. Det er kanskje litt hyklersk eller mangelfullt av selvinnsikt av meg da, fordi mine norsktekster er helt sikkert like stygge som postmodern kunst. Jeg bryr meg ikke da (ironisk distanse).
I boken står det også noe om metafiksjon. Det å skrive om å skrive. Det ligner jo litt på det jeg gjør i dette essayet. Så det er enda mer bevis på at jeg egentlig er postmodern. Men samtidig så passer jeg kanskje bedre inn i nyenkelheten, fordi mine setninger er så dumme og enkle.