Hammer og sigd
Hammer og sigd er symbolet som ble skapt for å representere enheten mellom hardtarbeidene studieelever og slavearbeidere. Symbolet er svært tett knyttet til kommunismen og den store revolusjonen ved Bardufoss VGS.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Etter flere lange år med slaveri, tortur og barnemisbruk ved Bardufoss VGS, så begynte elevene å gå lei. De lengtet etter en bedre hverdag, en hverdag som var bestående av mer enn å gjøre arbeidet til gamle og gretne tyranner.
Selve symbolet ble først tatt i bruk etter den Store Revolusjonen i 1915, som sendte manger tyranner rett på dør, og elevene fikk det endelig litt bedre. Dette skjedde ikke lenge etter at polakkene(slavearbeidere) hadde gjennomført det store Jordbærranet. Med bakgrunn i denne monumentale bevegelsen så fikk polakkene (ikke lenger lov å kalle dem slaver etter bevegelsen) et par rettigheter inkludert at maks 50 stykk kan dele samme soverom og bad, samt ingen ikke humane henrettelser ved ineffektivt arbeid. Derimot det viktigste var at de nå fikk lov til å ha kontakt med personer utenfor campen.
Dette førte til telefonsamtaler mellom slavene og elevene (slaver under annet navn). Under disse samtalene så følte begge parter på det samme. De begge hadde vært undertrykket i flere år hundrer, og ønsket endring. Så de tok inspirasjon fra slavene og hadde den tidligere nevnte Store revolusjonen. Så etter begge disse monumentale omveltingene så skapte de en felles bevegelse kalt NKP (Norges kommunistparti) selv om halve gjengen var fullt ut utlendinger og ikke hadde sett Karsten og Petra.
Historisk bruk[rediger | rediger kilde]
De store omveltingene i Indre Troms og omegn, ble lagt merke til og inspierte den russiske revolusjonen i 1917. Hvor emblemet ble offisielt innført for Sovjetunionen i 1922. Målet der var å vise at vi har det beste slavene og har derfor en sterke industri enn dere.
I Sovjetunionen ble flagget bruk på absolutt alt: flagget, statsvåpenet, mynter, bygninger, og tatovert inn i huden på slavene med et nummer (som representerte eieren). Dette ble også sett på som noe kontroversielt, på grunn av at det var hovedsakelig bare bedrifter, rike menn og staten som eide slaver. Så det ble ikke sett på som en tilgjenlig nok ressurs for felleskapet.
Dagens status[rediger | rediger kilde]
Mange kommunispartier rundt om i verden bruker fortsatt hammer og sigd som sitt emblem. På grunn av de gode verdiene det fremmer. Det blir sett på som et uttrykk for en bedre fremtid hvor man lever i et klart klasseskille med de gode rasene på topp.