Istindportalen

Istindportalen

Istindportalen (offisielt registrert hos Forsvarets Bygningstekniske Skrekk- og Torturetat som «Anstalt for oppbevaring og nedbryting av sivile sjeler i påvente av overgang til permanent mørketid») er et fryktinngytende betongmonster og Målselvs fremste arena for tvangsfôring av lavkultur. Bygget fungerer som et felles oppsamlingsheat for desperate sivilister, halvdesorienterte vernepliktige og traumatiserte videregående elever – alle forent i et desperat forsøk på å unngå å fryse i stykker ute i nordavinden.

Komplekset er tegnet i en arkitektonisk stilart som best kan beskrives som «post-apokalyptisk brakkesjokk med innslag av panikk og dødsangst». Bygningsmassen skiller seg ut ved å ligne en krysning mellom en kjernefysisk kommandobunker og et nedlagt sovjetisk asyl, bestående av en grå labyrint av iskalde korridorer, muggsopp og uidentifiserbare, biologiske lukter.

De ulike avdelingene: Istindportalens eklektiske helvete

Bygget rommer et tragisk mikrokosmos av avdelinger der subkulturer må kjempe en nådeløs kamp om surstoffet:

1. Folkebiblioteket («Taushetens torturkammer»)

I de mørkeste, mest støvete krokene sitter skrekkslagne stakkarer og prøver å lese til eksamen under et konstant teppe av tung angst, kaffesøl og panisk tastaturhamring. Biblioteket kalles på folkemunne kun «stille-helvetet». Dristes du til å viske for høyt eller slippe en blyant i gulvet, blir du umiddelbart mødt av det dødelige blikket fra bibliotekaren – en skapning som livnærer seg udelukkende på prikkbelastninger, sur kaffe og menneskelig lidelse.

2. Kinosalen («Blod, svette og popcorn-domstolen»)

Et stummende mørkt hull som primært benyttes til tvangsvisning av tre timer lange franske dokumentarer om eksistensiell smerte, samt at vernepliktige sniker seg inn på bakerste rad for å besvime av kronisk søvnunderskudd.

ADVARSEL: Kinosalen styrer med en jernhånd der HMS og sivile rettigheter er opphevet. Hvis du dristes til å søle så mye som et enkelt popcornstykke på gulvet, blir du umiddelbart slept med til det beryktede bakrommet av skolens vektere. Der kastets du hylende inn i den hemmelige «Istindportalen» – en dimensjonal rift i betongen som sluker deg hel og spytter deg ut på den iskalde toppen av Istinden. Der blir du etterlatt i 35 minusgrader og stiv kuling for å bli sakte spist levende av det sagnomsuste Istindmonsteret.

3. Idrettshallen («Stål, svette og puss-hulen»)

I denne gigantiske, ubarmhjertige betongkassen samles rasende befalseliter, utslitte videregåendeelever og paniske pensjonister i en blodig kamp om den eneste benkpressen som ikke er tildekket av rust og stivnet svette. Luften her inne består av 40 % ren magnesiumstøv, 50 % fuktig stank fra uskyldige svømmebasseng-ofre, og 10 % fordunstet energidrikk og puss.

4. Kantinen («Skrotnissenes gilde»)

Senterets sosiale epidemisenter der hverdagen preges av tørre, mugne baguetter, overpriset pulverkaffe og bakverk som har overlevd to verdenskriger. Det er her den uformelle, spente våpenhvilen mellom sivilbefolkningen og militæret utspiller seg – helt til ryktene går om at det er lagt ut lunkne kanelboller på disken. Da bryter alt av ordensreglement sammen, og det blir ren utryddelseskrig med stoler, kniver og gafler for å sikre seg ferske karbohydrater.

Klassekampen mot uniformene

Enhver som beveger seg i Istindportalen må konstant navigere mellom tre livsfarlige fraksjoner:

• De grønnkledde (Forsvarets vernepliktige): Tunge, taktiske skritt, kronisk hjernevaskede blikk og en skremmende evne til å sovne stående inntil en betongsøyle mens de sikler på uniformskragen og venter på bussen tilbake til helvete i leiren.
• Kulturskole-barna: Små, sadistiske vesener utstyrt med skrikende blokkfløyter og tunge fiolinkasser som brukes som slegger mot beina på uoppmerksomme forbipasserende.
• Kafé-diktatorene: Lokale pensjonister som har hatt fast bord ved vinduet siden 1978, og som fører nøye protokoll over hvem som kommer og går, mens de spytter forbannelser etter alle som ikke har Målselv-dialekt.

Visjon og fremtidsutsikter

Istindportalens uoffisielle slagord står rissede inn i betongen ved inngangen med en rusten spiker:

«Forlat alt håp om varme og verdighet, I som treder inn – pass på popkornet, ellers eter monsteret deg.»

De som overlever mer enn to timer sammenhengende i Istindportalen uten å bli kastet gjennom portalen eller pådra seg varige hørselsskader og kronisk lungesykdom, tildeles det uoffisielle Målselv-sertifikatet for ekstrem biologisk og mental overlevelse.